Sparegaranti med EPC

Energisparekontrakter(Energy Performance Contracting), kan være veien til en lavere energiregning for mange norske kommuner. Metoden er enkel, byggeier inngår en avtale med en leverandør som forplikter seg til å redusere energibruken og dermed kostnadene. Leverandører garanterer besparelsen og tar kostnaden hvis den uteblir.


- Energisparekontrakter er en vinn-vinn situasjon for kommunene, sier prosjektleder for Grønne energikommuner (GE), Bjørn Johnsen. En slik kontrakt innebærer at en ekstern aktør, en energientreprenør, står for gjennomføringen av avtalte energitiltak som et totalprosjekt. Tiltakene finansieres av de garanterte driftskostnadsreduksjonene. Energientreprenøren garanterer besparelsen og lønnsomheten i prosjektet, noe som gjør at eieren av bygget får redusert arbeid og risiko.

Det største problemet for kommunene er kapasitet både når det gjelder tid og kunnskap. Et annet generelt problem er at investering og driftsbudsjett ikke er godt koordinert. Energisparekontrakter kan ta hånd om denne barrieren. Kommunens risiko fjernes, når kontrakten er inngått har man forutsigbarhet ved at kommunen forholder seg til en samarbeidspartner, og at det er en garantert sparegevinst.

Hva kan leverandøren bidra med som ikke kommunen kan gjøre selv?

- Det skal ikke mange kommunale bygg til for at vi får en stor og komplisert matrise over ulike tiltak, sier Johnsen. Bare store kommuner har ressurser og kompetanse til å styre dette selv. Gjennom bruk av energisparekontrakter overlates arbeidet til en enkelt aktør som påtar seg hele ansvaret for prosjektgjennomføringen, garanterer besparelsen og som ofte kan tilby finansieringsløsninger.

- Alle kan gjøre alt, men ikke alle får gjort alt. Kommunen som byggeier kan sette krav til leverandørene som har kompetanse på området. Når kommunen har kartlagt sine behov kan de innhente tilbud fra ulike leverandører som må komme opp med forslag til hvilke løsninger som er best. Bjørn Johnsen kaller det en kreativitetstest. Den samarbeidspartneren som så blir valgt, vil ha ansvar for å gjennomføre avtale enøkinvesteringer og redusere energiforbruket. Et viktig poeng er at kompetanse skal overføres fra samarbeidspartneren til kommunen i løpet av kontraktsperioden, understreker Johnsen.

Tilbyr kontraktsmal

Mange norske kommuner vurderer nå om de skal inngå energisparekontrakter. For at også mindre kommuner skal være en likeverdig partner og kunne utnytte fordelene og mulighetene med EPC har Grønne Energikommuner utarbeidet en kontraktsmal som tilbys kommunene.

Ukjent i Norge

Enøkmetoden er vel utprøvd både i EU og USA, men er ennå forholdsvis ukjent her i landet. Forklaringen er trolig at i andre land har kostbar energi har tvunget fram slike løsninger. - Men norske kommuner bør kjenne sin besøkelsestid, mener Johnsen. Energi er i ferd med å bli dyrere også her i landet. Enova gjorde et anslag for en tid tilbake som viste at norske kommuner med beskjedne investeringer kunne spare energi for over 1 milliard kroner årlig, med dagens strømpris.

Lier blant de første

Erfaringer fra utlandet viser at gjennomføring av energitiltak har økt betydelig med bruk av EPC. I Norge var Lier kommune en av de aller første til å ta i bruk energisparekontrakt. Kommunen gjorde selv det meste av forarbeidet, blant annet sammenstilling av informasjon om byggemassen sin for å gi et godt konkurranseunderlag for tilbyderne av EPC-tjenester. Den valgte leverandøren ga sparegaranti og har stått for gjennomføring av alle tiltakene. Kommunen har redusert sitt forbruk med 18 prosent. Miljøvernleder Unn Hofstad i Lier kommune sier til nettsiden www.klimaviljen.no at hun ikke er i tvil om hva det er som har gjort at kommunen har lyktes med dette:

1) Kun én aktør: Fremfor at en ekstern konsulent kartlegger behovene og en leverandør vinner kontrakten via budrunden, så er det her én aktør hele veien, etter at kontrakten er vunnet på vanlig vis. Lier inngikk kontrakt med en leverandør i 2004, og det har vært et samarbeid begge parter har vunnet på. Kommunen har spart mer enn det som ble avtalt, dermed tjener leverandøren penger, siden de får dele den økonomiske gevinsten.

2) Energioppfølgingsverktøy: Gjennom å følge med på forbruket fra uke til uke kan driftspersonell finne feilen fort. Her er det også en alarmmulighet. Alarmen går når forbruket forandrer seg drastisk uten synlig grunn. Lier har foreløpig et halvautomatisk system, men planen er å automatisere det enda mer.

3) Vaktmesterne/driftspersonell er viktige: Deres kunnskap om byggene og hvordan de fungerer er helt avgjørende.

Hofstad forteller at kommunen hadde beregnet en tilbakebetalingsperiode på fem og et halvt år, men at inntjeningen faktisk vil bli på under fem år.

Fokuser på drift

- Kommunene tenker i for stor grad på investeringskostnader og for lite på drift. Det er en mengde energitiltak med god økonomi i norske kommuner som av ulike grunner ikke blir realisert. Gjennomføring av energisparekontrakter i kommunene vil kunne føre til større gjennomføring av tiltak på en rasjonell måte og med liten risiko for kommunen, forteller sivilingeniør Kjell Gurigard, som er fagansvarlig for EPC aktivitetene i GE.

Navarsete vil ha flere energisparekontrakter

Kommunalminister Liv Signe Navarsete oppfordret tidligere i år kommunene til å ta i bruk såkalte energisparekontrakter.

I Grønne energikommuner har vi stor tro på dette, sier Bjørn Johnsen. Mange kommuner vurderer nå EPC som et verktøy. –Men det er viktig med god koordinering og at det ses i sammenheng med andre tiltak innen byggforvaltning, avslutter Johnsen.

Kommunalbanken gir lån med grønn pt-rente, lån til gjennomføring av energi- og klimaprosjekter. Den grønne pt-renten er 0,10 prosent lavere enn bankens ordinære pt-rente og gjelder for lån til investeringer som inngår i kommunens klima- og energiplan.

Fakta:

• Energisparekontrakter, Energy Performance Contracting (EPC), er en modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak som garanterer besparelser.

• En energisparekontrakt er en funksjonsbasert kontrakt og den overfører risikoelementer som utbyggingskostnader, ferdigstillelsestidspunkt og drifts- og vedlikeholdskostnader fra kommunen til energientreprenøren. Kilde: klimaviljen.no

Foto: Elisabeth Kjønø

Kilder:

Klimaviljen.no

Trønder-Avisa

NTB